En ettermiddag i forrige uke lekte litjspira seg litt alene på kjøkkenet, etterhvert ble jeg nysgjerrig på hva hun holdt på med og stilte meg for å spionere (ja, gjør ikke alle gode foreldre det?!?). Litjspira fant fram en skål og en liten skje og plasserte disse foran dukken som satt klemt mellom stolen og bordet (mitt verk). Deretter sier hun pent og pyntelig; vææærsåååågooo! Mammahjertet smeltet og jeg måtte skynte meg å knipse et bilde av dukken. Litjspia er bare 17mnd og har begynt å bli en kløpper med ord, men ingenting er så nydelig som å høre et lite barn si det riktige ordet til rett tid!
Dette er herved det peneste interiøret jeg har hjemme for tiden:
velkommen til nib! syns du skriver ustyrtelig morsomt! velkommen, velkommen!!
SvarSletttakk takk! a dream has come true;)
SvarSlett